Merab er en dedikert og talentfull ung danser. Han danser georgisk nasjonaldans med sin partner Mary, og drømmer om en plass i nasjonalkompaniet. En dag snus tilværelsen hans opp ned. Det er den dagen karismatiske Irakli dukker opp og blir Merabs fremste rival, og hans største fascinasjon. Skal han følge hjertet og bryte med det konservative dansemiljøet, og dermed risikere å miste alt han har kjempet for?

"I morgen danser vi" er regissert av svensk-georgiske Levan Akin. Filmen er hans kjærlighetsbrev til Georgia – en film om å satse og tørre å være fri.

Dokumentar-thrilleren iHuman tar oss med på en reise inn i den «usynlige revolusjonen», hvor kunstig intelligens forandrer oss som mennesker og som samfunn. Vi er besatt, avhengig og kontrollert av teknologi. Men, hvem har egentlig kontrollen? Kunstig intelligens er blitt så avansert at vi står overfor en rekke etiske dilemmaer. Er vi i ferd med å gjøre oss selv overflødige?

iHuman er den første internasjonale kinodokumentaren som viser den akselererende industriens politiske og sosiale konsekvenser gjennom møter med noen av de største pionerene i vår tid. Og hvordan sikrer vi at kunstig intelligens blir brukt i det godes tjeneste og ikke til overvåking, undertrykking og krigføring? Teknologifirmaene oppleves som de nye supermaktene, kommer teknologien til å ta strupetak på demokratiet? Menneskeheten står foran et veiskille.

Dom kallar oss mods er en svensk dokumentarfilm fra 1968 regissert av Stefan Jarl og Jan Lindqvist. Filmen er første del av Mods-trilogien om Stoffe og Kenta. Jarl og Lindqvist fulgte de to guttene og vennene deres i en 20-års periode og dokumenterte deres liv i Stockholm. Trilogien skildrer deres vekst og fall, sorger og gleder, men er også et dokument om narkotikaens inntog i Sverige.

På slutten av 60-talet ble det snakket om et nytt fenomen: En egen "ungdomskultur". Velstandsøkning, lengre utdanning og mer fritid var faktorar som var med på å holde folk unge lenger. Mens mange opponerte mot voksensamfunnet gjennom politisk engasjement og internasjonalt solidaritetsarbeid, nekta andre å godta foreldregenerasjonen sine verdinormer og levesett. En slik "gruppe" var modsen. Mats Nilson skriv i sin biografi om Stefan Jarl:" Vid denna tiden betraktades dessa ungdomar som kriminella av myndigheterna, uppenbarligen mest pga sitt långa hår. De greps ofta på mycket suddiga grunder. I bland räckte det att de stannade ochförde ett samtal med en kamrat på T-Centralen. Denna generation var helt försvars- och rättslös."
Kilder: Trondheim Filmklubb og Wikipedia

"Shoplifters" er mest sannsynlig Hirokazu Kore-edas beste film til dags dato. En varm skildring av en familie utenom det vanlige som har mange hemmeligheter, og som må gå uortodokse veier for å få endene til å møtes.

Som tittelen antyder skildrer "Shoplifters" en familie som stjeler dagligvarer for å få mat på bordet. En dag bestemmer de seg for å ta til seg en liten jente på seks-syv år som ikke blir tatt godt vare på av sine egne foreldre. Kore-eda fikk velfortjent den høythengende Gullpalmen under årets filmfestival i Cannes for "Shoplifters". Den ble også unisont hyllet av et internasjonalt kritikerkorps, og treffende omtalt av bransjebladet Variety som en "Oliver Twist for vår tid". Japanske Kore-eda har en sjelden sensibilitet når det gjelder å skildre familieliv. Med årets film stiller han utfordrende spørsmål om forskjellen på familier forbundet av blodsbånd og alternative familiekonstellasjoner knyttet sammen av kjærlighet.

Filmskaper Debra Granik er tilbake med sin første spillefilm etter "Winter’s Bone", Jennifer Lawrences gjennombruddsfilm fra 2010. Nok en gang skildrer hun mennesker som faller utenfor samfunnet, denne gangen med en lavmælt og nær film om en far og datter som lever i skogen uten særlig kontakt med omverdenen.

"Leave no Trace" er en fin og sår fortelling om å ikke klare å leve innenfor de normene samfunnet har satt for oss, og Granik har igjen funnet et ungt og imponerende talent i Thomasin McKenzie, som spiller hovedrollen.
Omtale: Marte Hedenstad, NRK

Hva skjer når et stort internasjonalt selskap føler seg truet av en dokumentarfilm? Hva er de i stand til å gjøre for å beskytte sin merkevare? I 2009 var Fredrik Gertten ferdig med produksjonen av sin film Bananas som skildrer en rettsak mellom nicaraguanske plantasjearbeidere og Dole Food Company. Arbeiderne saksøkte Dole fordi de mente de var blitt forgiftet av sprøytemidler brukt på plantasjen, uten at de visste at de var utsatt for det og uten at de var blitt gitt noe beskyttelse.

Når filmen så skal lanseres på Los Angeles Film Festival begynner imidlertid uventede ting å skje. Gertten mottar et brev fra Doles advokater der de truer med å saksøke han om han ikke trekker filmen fra festivalen.

De to brødrene Lee (Casey Affleck) og Joe Chandler (Kyle "Bloodline" Chandler) vokser opp i den søvnige småbyen Manchester i New England, en times tid nord for storbyen Boston. I voksen alder oppdager familien at John lider av en uhelbredelig hjertesykdom, en sykdom som gir 40-åringen maks 5-10 år igjen å leve.

En innesluttet Lee lever i bitter ensomhet, tjener penger til livets opphold som overarbeidet vaktmester i et av Bostons mest slitne strøk, og døyver livets ubehageligheter med øl og slåssing på kveldstid. Han blir revet ut av sin ukomfortable tilværelse i det broren dør, og han blir utpekt til verge for sin 16-årige nevø. Men kan han vende tilbake til byen og ta inn over seg den grusomme fortiden som følger med?

På en regnvåt kveld søker Emmi, en eldre, enslig vaskekone, ly i en ukjent bar som viser seg å være et tilholdssted for arabiske fremmedarbeidere. Idet hun kommer inn snur bargjestene seg og stivner. Emmi forstår hvor uvelkommen hun er, men finner seg likevel en stol ved utgangsdøren. En servitør utfordrer en ung marokkaner, Ali, til å danse med henne.

"Angsten eter sjelen" er sterkt inspirert av Douglas Sirks "All that Heaven Allows" (1955). Fassbinder har laget et melodrama, men har sløyfet de melodramatiske høydepunktene – bare den stille desperasjonen er tilbake. Filmen gir et usentimentalt blikk på de kreftene som motarbeider forhold på tvers av raser og kulturer.

Filmen tar utgangspunkt i en faktisk hendelse som skjedde i Oslo sommeren 1975. To 16 år gamle gutter har stjålet en bil og blir oppdaget av politiet. Etter en dramatisk biljakt som går gjennom hele byen, forsøker guttene å stikke av til fots. En politimann trekker imidlertid våpenet sitt og skyter en av guttene i ryggen fra ca. 20 meters hold. Gutten, som var ubevæpnet, døde på vei til sykehuset. Politimannen blir senere blankt frifunnet.

Filmen er basert på Espen Haavardsholms dokumentarroman "Boka om Kalle og Reinert". Den var Lasse Glomms andre film som regissør.