Det svenske dramaet om dirigenten som trekker seg tilbake og tar over det lokale koret i sin bardoms by er sett av 1,3 millioner i Sverige og er nominert til Oscar for beste utenlandske film.

En internasjonalt fremgangsrik dirigent avbryter dramatisk sin karriere og trekker seg ensomt tilbake til sin barndoms by i Nord-Sverige. Det går ikke lang tid før det lille samfunnet får vite om det.

Han blir spurt om å komme for å høre på det lokale koret som øver i samfunnshuset hver torsdag. Han har vanskelig for å si nei, for det eneste de ønsker er jo bare at han skal stikke innom en gang, og kanskje gi dem noen gode råd. Han bestemmer seg, og etter dette blir ingen ting som før i den lille byen. Koret utvikler seg og vokser. Han får venner og fiender. Og ikke minst, han møter kjærligheten.

Nostaligisk og hjertevarm fransk film med Omar Sharif i storform.

Monsieur Ibrahim er kjøpmann av tyrkisk herkomst. Han har en liten dagligvare-butikk i en av Paris' mindre fasjonable strøk. Over gaten bor den jødiske gutten Moses. Han er bare 15 år, men tar ansvar for både sitt eget og sin forsofne fars liv. Mor har han ikke sett på mange år.

Så kommer dagen der Moses fyller 16 år. Far har selvfølgelig glemt det hele, så det blir en stusselig feiring. Men i sine egne øyne er Moses nå en mann. Han knuser sparegrisen og med lomma full av penger tar han mot til seg og oppsøker de prostituerte som står tett i tett på fortauet utenfor. Far forsvinner mer og mer ut av Moses' liv, til han en dag er fullstendig borte. Dermed blir den fargerike, klarsynte og muslimske kjøpmannen Ibrahim ikke bare en venn, men også en farsfigur for den jødiske gutten.

En kult-hit verden over. Ekstrem og morsom.

Et Japan herjet av økonomisk nedgang, kaos og en ungdomsgenerasjon ute av kontroll ruller dommedagstungt inn i det nye millenniet. Staten smeller jernneven i bordet og griper inn i et forsøk på å få bukt med rebelske og voldelige skoleelever. Den radikale reformen Battle Royale innføres: hvert år velges en tilfeldig skoleklasse ut, dopes ned og transporteres til en øde øy. Der utstyres de med eksplosive halslenker, matrasjoner og hvert sitt tilfeldige våpen. Deretter er oppgaven enkel: drep alle andre! Det er ingen regler. Alt er lov. Men det er bare én vinner - den som fremdeles står levende igjen til slutt. Og som en liten ekstra motivasjonsfaktor for å få blodtørsten på topp: er mer enn én fremdeles levende etter tre dager detoneres halslenkene, og alle dør.

To barndomsvenner rekrutteres for å være selvmordsbombere i Tel Aviv.

Med et tematisk enkelt plot, krydret med lett absurde detaljer fra hverdagen, skaper regissøren bak Rana's Wedding (2002) et hverdagsdrama som ulmer under overflaten. I Paradise Now følger vi to palestinske menn, Khaled og Saïd, som jobber sammen på et bilverksted. De er tilsynelatende fornøyde, og ser ut til å avfinne seg med et rutinepreget liv. Etter hvert kommer det frem at de begge har gitt opp livet, ved å vie seg som selvmordsbombere. Når dagen kommer, er det likevel tøffere for dem å forberede seg enn de trodde, og vi følger deres kvaler idet de går igjennom de faste ritualene før martyrdøden. Filmen er mer deskriptiv enn normativ, den bortforklarer ikke det de gjør, men gir et ansikt til de mange som har ofret både sine egne og andres liv for det de tror på - eller kanskje ikke lenger tror på. Regissøren forteller forholdsvis rett frem hva som skjer etter at de to mennene er utpekt som kommende "martyrer". Filmen er et lavmælt skrik om hva som skjer i Midtøsten, men den er også skremmende aktuell internasjonalt og gir et sjeldent innblikk i et lukket univers.

Filmen som satte standarden for science fiction-filmen som genre.

Metropolis er satt 100 år fram i tiden (fra 1926), der overklassen lever i tårnende skyskrapere og kjører rundt i aerodynamiske kjøretøy høyt over byen, mellom og gjennom hus, forbundet av høytsittende broer og tunneller. Langt under jorda finner vi arbeiderne som sliter for å få verdenen over dem til å fungere. I skremmende sekvenser ser vi hvordan de i deres daglige arbeid er blitt som forlengelser av sine maskiner. Til og fra arbeidet beveger de seg i upersonlige, marsjerende masser - uten å snakke - som totalt anonyme individer.

Et intenst og surrealistisk drama fra David Lynch.

Filmen foregår i nåtidens Los Angeles, hvor vi følger den naive, men glødende, blonde, aspirerende skuespilleren Betty, og Rita, en slående vakker brunette med hukommelsestap. En mørk natt er Rita passasjer i en limousin på vei nedover Mulholland Drive. Plutselig trekker hennes medpassasjerer frem en pistol for å drepe henne. Før de rekker å skyte kolliderer limousinen med en annen bil. Fortumlet kryper Rita ut av vraket og går ned åskammen fra Mulholland Drive, hvor hun finner tilflukt i en åpen leilighet, og er i ferd med å ta en dusj da Betty ankommer.

Rita er rammet av hukommelsestap, og hun forsøker å finne ut hvem hun i virkeligheten er. Betty har kommet til Hollywood for å prøve seg som skuespiller. Det viser seg etter hvert at ingen av kvinnene er den de tilsynelatende er. I Mulholland Dr. flyter drøm og virkelighet sammen. Lynch spiller direkte på følelsene, og man blir praktisk talt hypnotisert inn i filmens merkverdige univers.

En skildring fra ungdomskulturenes spede barndom.

Quadrophenia skildrer konfliktene mellom de to subkulturene mods og rockere som utspilte seg i 60-talllets Storbritannia.Vi befinner oss i London i 1964. Byens ungdommer er tilsynelatende delt i to leire. Velkledde Mods på Mopeder cruiser rundt i gatene på jakt etter det søte liv. Sentralt i deres verdensbilde står musikken, først og fremst samtidsrock av grupper som The Small Faces og Who. I tillegg er ulike former for "speed" med på å tilføre denne ungdomskulturen ekstra energi. Rockerne på sin side er svorne tilhengere av 50-tallets rock & roll kultur. Sosiologisk sett avspeiler konfliktene gruppene i mellom også forkjeller mellom middelklase og arbeiderklasseungdommer.

Quadrophenia er en sterk skildring fra ungdomskulturenes spede barndom. Men det er også en film om musikk. Basis for filmen er dobbeltalbumet Qadrophenia som The Who utgav i 1973. Her skildret The Who den Mods-kulturen bandet selv var en del av. I filmen får vi også musikk av band som Manfred Man, Booker T and the MG"s , The Ronettes osv.

I avviket finner man det typisk menneskelige.

En tolv år gammel gutt med hjemmesnekrede punklåter, voksne menn som leker med pistoler, en kvinne med tvangstanker, euforisk glede og målrettet destruktivitet. Ruben Östlund skaper et nytt billedspråk og gir oss innblikk i en svensk hverdag som aldri tidligere har blitt skildret på film, spesielt ikke på denne måten.

Gitarmongo er en film man bare kan elske eller hate og har delt den svenske kritikerstanden i to:
"Årets bästa svenska film" SvDs kritikeravstemning 2004
"The Guitar Mongoloid has all the makings of a cult classic" Gunnar Rehlin, Variety
"Film der dikten överträffar virkeligheten" Gunnar Bergdahl HD

Ferie med komplikasjoner

Nygifte Einar og Lene er på en isolert ferieøy, i den andre hytta holder Lenes barndomsvenn, Bjørn, til. Guttene drar på fisketur da Gaute - Lenes tidligere psykolog og elsker kommer roende. Han drikker seg full og sovner naken i senga. Når guttene kommer tilbake, får Lene panikk. Hun ønsker å vekke Gaute, men han våkner ikke. Han er død - og hun gjemmer han i potetkjelleren.