Fra den lange åpningssekvensen hvor vi introduseres for de tre hovedpersonene – den skitne banditten Tuco (den grusomme), den iskalde og ondskapsfulle Angel Eyes (den onde) og den fåmælte Man With No Name (den gode) – til den siste sinnsyke scenen på kirkegården, er Den gode, den onde og den grusomme et mesterskap i filmatisk kulhet som vi knapt har sett maken til hverken før eller siden.

Leones mest kjente film er en mytisk-romantisk bauta i westernfilmens historie, og også en av de aller mest voldelige (filmen var totalforbudt i Norge i 15 år). Ennio Morricones tema fra filmen er sannsynligvis det mest kjente stykke filmmusikk som noengang er skrevet – et par toner er nok til å umiddelbart hensette oss til en støvete ørken, stirrende inn i Clint Eastwoods stålgrå øyne.
(Trondheim Filmklubb)

Et velstående par og deres sønn kommer til landstedet for å tilbringe noen rolige ferieuker. Været er vakkert, naboene har allerede kommet og sammen planlegger de en golfrunde. Far og sønn klargjør seilbåten, mens mor forbereder middag. Da dukker naboens gjest opp. Den veloppdragne, litt klumsete gutten ber om å få låne noen egg. Snart kommer også guttens veltalende venn, og ubehaget er påtagelig.

"Funny Games" ser ut som en thriller, men er det ikke: Det er en film om thrillere og publikums forhold til vold på film. Motivet med istykkerrevet familieidyll er velkjent i sjangeren, men her rettes angrepet vel så mye mot publikum. Michael Hanekes akademiske selskapslek er en rystende forelesning om filmspråk og filmvold.
(Bergen Filmklubb)

16 år gamle Lilja bor sammen med moren sin i en grå og nedslitt drabantby i en tidligere sovjetrepublikk. En dag flytter moren til USA sammen med sin nye mann, og hun lover at Lilja skal få komme etter senere. Tiden går uten at moren gir lyd fra seg, og Lilja innser at hun er overlatt til seg selv. Hun må ta til takke med en gammel, nedslitt leilighet uten lys og varme. Pengemangelen blir snart akutt, og Lilja blir desperat. Sammen med sin eneste venn, den litt yngre gutten Volodja, driver hun gatelangs og fantaserer om hvordan livet kan bli bedre.

Lilja ser en lysning når hun blir forelsket i Andrej. Han ber henne bli med til Sverige for å få jobb og begynne et nytt liv. Volodja blir misunnelig og mistenksom, men Lilja vil ikke gi fra seg sjansen. Plutselig sitter hun på flyet i retning Sverige. Hun har ingen anelse om hva som venter henne i Vesten.
(Filmweb)

Det er lenge siden tyrkiske Cahit mistet troen på livet. Han ser ingen annen løsning på problemene sine enn dop, alkohol og selvmord. i "Mot veggen" møter vi ham på sykehuset, innskrevet etter et mislykket selvmordsforsøk. På psykiatrisk avdeling treffer han tjue år gamle Sibel, som bor i Hamburg med tyrkiske foreldre.

Sibels foreldre er strengt religiøse og krever at datteren skal oppføre seg som en underdanig muslimsk kvinne. Det er desperasjonen over sin egen situasjon som gjør at hun prøver å ta livet av seg, og dermed havner på samme sykehusfløy som Cahit. Sibel ønsker å leve livet som alle andre ungdommer, og drømmer om nattklubber, hemningsløs og uforpliktende sex og gjensidig kjærlighet. For å slippe unna foreldrene vil hun inngå et proforma-ekteskap med Cahit.
(Filmweb)

"Diktatoren" er Charlie Chaplins mest politiske film, en sterk satire både over Adolf Hitler og Nazi-Tyskland. Hans eget mål med filmen var intet mindre enn å få USA til å gå inn i 2. Verdenskrig på de alliertes side.

Som i de fleste Chaplin-filmene er selve den ytre historien enkel, nærmest som en moralsk fabel. I de første scenene befinner vi oss i Toumania i 1918. På slagmarken møter vi Chaplin som den jødiske barbereren Harü. I det den første verdenskrig ebber ut skader Harü seg og mister hukommelsen. Når han endelig slipper ut av sykehuset styres Taumania av den fryktinngytende diktatoren Adenoid Hünkel. Med effektive grep forteller Chaplin historien om den hjelpeløse jødiske barbereren og diktatoren. Til slutt smelter de to fortellingene sammen til en forrykende forviklingskomedie.
(Trondheim Filmklubb)

"Himmel og helvete" er sagnomsust i filmklubb-miljøer. Nest etter DIS er dette kanskje Norges største kalkun. Men det var selvfølgelig meningen at filmen skulle tas på alvor da den kom...

Nye rusmidler gjorde sitt inntog i Norge sammen med hippiene på slutten av sekstitallet. Frykten for hva disse rusmidlene kunne gjøre med disse langhårede menneskene var stor, og «alle» var enige om at noe måtte gjøres.

Resultatet var selvfølgelig å ty til skremsels-propaganda. Filmen gjør sitt beste for å understreke at selv tanken på rusmidler kan føre til den ultimate katastrofe. Den bidro nok også til å gjøre frontene i den store rusdebatten steilere.
(Sør-Varanger Filmklubb)

Krzysztof Kieslowski, som vi kjenner fra tidligere verk som "Dekalogen" og "Veronikas to liv", ble med sin trilogi "Blå", "Hvit" og "Rød" liggende i tetskiktet blant europeiske filmskapere. Filmen "Blå" er den første i trilogien med farger hentet fra den franske trikoloren: "Blå" for frihet, hvit for likhet og rød for brorskap.

Handlingen tar til med at Julie mister mann og barn i en trafikkulykke hun selv overlever. Vi følger hennes kamp mot sorgen. Hun selger alt hun eier, alt som minner henne om fortiden. Hun kutter kontakten med gamle venner og starter på nytt et annet sted i Paris. Det skal vise seg at helt fri blir hun ikke før hun har fullført sin manns uferdige musikkverk. Hennes søken etter en ny frihet fører heller til at hun binder seg mer - livet er kanskje ikke så fritt som det synes?
(Trondheim Filmklubb)

En ung polakk, Karol, blir skilt fra sin kone i Paris og har dermed lite eller ingenting å leve for. Han ligger skikkelig nede for telling etter en opprivende og nedverdigende seanse i retten. Han har verken jobb eller bopel og er dermed på bunnen av samfunnet. Gjennom et tilfeldig møte med en landsmann får han reise, om enn på en noe spesiell måte, tilbake til ett Polen i forandring. Mulighetene er store for å slå seg opp finansielt, og dette utnytter han til fulle. Karol blir etterhvert ganske rik. Han har en eksekusjonskontrakt med mannen han traff i Paris og etterhvert planer for sin ekskone.

Hvit - likhet. Ordet likhet er tungt i en historisk sammenheng men Kieslowski sier han vil studere likheten på et menneskelig, personlig og privat plan. Karol ble nedverdiget av sin kone og vil slå seg opp for å bevise sin dugelighet. Han vil vise at han er bedre enn sin ekskone og sine medborgere som har arbeid og tak over hodet. Det siste lykkes Karol godt med og han blir, som sagt, en holden mann. Derimot faller hevnlysten over ekskona bort når det går opp for ham at han fortsatt elsker sin kone høyt. Nå vil han ha henne tilbake.
(Trondheim Filmklubb)

Fotomodellen Valentine Dussaut og jus-studenten Auguste Bruner bor i nærheten av hverandre i Geneve. Ofte krysses veiene deres, men de kjenner ikke hverandre. Begge to har forhold som ikke går helt knirkefritt. En kveld Valentine er ute og kjører, skader hun en hund. Hun bringer den tilbake til eieren, en pensjonert dommer, som sier at hun kan gjøre hva hun vil med den.

Valentine tar hunden, Rita, med til behandling og beholder den etterpå. Men en dag rømmer hunden og Valentine finner den igjen hos dommeren. Hun oppdager at dommeren, Joseph Kern, ikke har helt rent mel i posen. Allikevel blir hun mer og mer opptatt av denne bitre mannen. Auguste blir også en del av dommerens liv og sistnevnte legger sammen to og to.
(Trondheim Filmklubb)