Lillestrøm Filmklubb
Program våren 2024

"Gutten og Hegren"
(Japan, Hayao Miyazaki, 2023)
Gutten og Hegren (2023) Vakker avskjed fra Miyazaki

Året er 1943, og Mahitos mor omkommer under den amerikanske bombingen av Tokyo. Familien flytter ut til landsbygda, men den 12 år gamle gutten strever med å finne seg til rette på sitt nye hjemsted. En dag dukker det opp en mystisk hegre. Det viser seg at fuglen kan snakke, og den leder Mahito inn i en parallell verden der moren hans fortsatt lever ...

Med førsteklasses animasjon, rørende coming-of-age drama og en fortryllende eventyrverden inspirert av japansk mytologi, inneholder Gutten og hegren alt man forventer av en Hayao Miyazaki-film. Dette er en håndtegnet originalhistorie og den 82 år gamle mesterens mest personlige film. Filmen har vært en formidabel kinosuksess i Japan.

"Moonlight"
(USA, Barry Jenkins, 2016)
Moonlight (2016) Rørende film om et vanskelig liv

"Moonlight" er et grensesprengende og intimt portrett av en ung svart manns liv fra barndom til voksen alder i et tøft strøk i Miami. Filmen følger hans kamp om å finne sin plass i verden, og er en tidløs historie om menneskelig kontakt og om de øyeblikk, mennesker og krefter som former våre liv og gjør oss til den vi er.

Regissør og manusforfatter Barry Jenkins gjør noe lignende som Richard Linklater gjorde i "Boyhood", og følger sin hovedfigur i tre ulike stadier, fra barndom, via ungdom til voksenlivet (men med tre forskjellige skuespillere, i motsetning til "Boyhoods" ene). Jenkins styrer ikke helt klar av oppvekstklisjeene, men viser en filmatisk teft som gir historien dypere lag, og gjør figurene tredimensjonale og troverdige. "Moonlight" skildrer en vanskeligstilt gutts utfordringer uten unødig melodrama, og er en vakker film som engasjerer.
Utdrag av anmeldelse for NRK P3

"The Asthenic Syndrome"
(Ukraina/Sovjetunionen, Kira Muratova, 1989)
The Asthenic Syndrome (1989) Nihilistisk, anarkisk og fantastisk vakkert

Nihilistisk, anarkisk og fantastisk vakkert. Det som begynner som et melodrama i vakre svart-hvitt-bilder om en deprimert lege som prøver å komme seg gjennom livet etter ektemannens død, blir plutselig en vill fortelling (i farger) om en skolelærer som søker hjelp for sin narkolepsi i et rigid og egoistisk samfunn. Filmen regnes ikke bare som Muratovas definitive mesterverk, men en av de viktigste østeuropeiske filmene i nyere tid.

Kira Muratovas The Asthenic Syndrome ble utgitt i 1989 og ble umiddelbart en sensasjon. Den er fortsatt en av de mest banebrytende filmene på slutten av 1980-tallet. Et episk og sjokkerende portrett av de turbulente tider, det er også et klart manifest av Muratovas visjon.

"Fargo og kortfilmer fra Christian Thomas Roaas"
(Storbritannia/USA, Joel Coen og Ethan Coen, 1996)
Fargo (1996) Mye kan skje i midten av ingenmannsland

Jerry Lundegaards udugelige kriminalitet faller fra hverandre på grunn av han og hans håndlangeres talent for å rote det til, samt iherdig etterforskning fra den gravide politikvinnen Marge Gunderson.

Fargo er en komedie og klassiker fra Coen-brødrene, med William H. Macy, Peter Stormare, Steve Bushemi og Frances McDormand. Sistnevnte fikk også en Oscar for sin rolle i filmen. Det er vinteren 1987 i Minnesota i den amerikanske midtvesten. Bilselgeren Jerry Lundegaard har havnet i et økonomisk uføre og trenger penger raskt for å unngå konkurs. Hans "geniale" plan går ut på å leie et par småskurker til å kidnappe hans egen kone og kreve 80.000 dollar i løsepenger fra hennes velstående far. Han vil tilby kidnapperne en liten del av utbyttet, men tenker å beholde mesteparten selv.

Dan Lehwer og to andre kortfilmer fra Christian Thomas Roaas

Før Fargo viser vi denne kvelden tre kortfilmer fra Christian Thomas Roaas. Roaas vil selv presentere filmene.

  • "Wren: The Note" (4 min): Musikkvideo laget for Oslo-bandet Wren og deres låt "The Note".
  • "Silence in Suburbia" (4 min): Den første ferdige filmen i katalogen til Roaas
  • "Dan Lehwer" eller "Frels oss fra det onde" (37 min): Et mareritt om livet, forhold, mord, fristelse, ubehag, sykdom, identitet, virkelighet, skam og døden

"Empire of Light"
(Storbritannia, Sam Mendes, 2022)
Empire of Light (2022) En vakker film om kinoens magi

Året er 1980 og på den engelske sørkysten ligger en kino med utsikt over stranden. Kinoen heter Empire Cinema og er huset i et vakker art deco-bygg. Her jobber Hilary som bestyrer; hun leder kinoens ansatte på gulvet. Livet hennes er kollegialt, ensomt og monotont. Kveldene tilbringes hjemme alene. Det samme med høytidene. Men en dag får hun er ung ny kollega av akkurat riktig type til å trekke henne ut av det apatiske mønsteret

De er en trivelig gjeng på gulvet i Empire Cinema med mye smil og latter på pauserommet. Hilary er heldig som passer inn der. Vi får tidlig vite at hun har vært innlagt og nå går på stemningsstabiliserende medisin. Tiden går og Hilary følger sitt vante mønster med sosialt arbeid, ensom fritid og et dysfunksjonelt forhold til sin sjef. Det helt til Stephen plutselig dukker opp som nyansatt ved kinoen. Han er en ung, pen and snill mann med foreldre fra Trinidad. Hilary får ansvaret for hans opplæring og det tar ikke lang tid før hun føler seg trukket ut av sitt skall. Hun viser ham bygget inkludert den ubrukte delen.
Omtale fra Filmmagasinet

"The Passenger"
(Italia, Michelangelo Antonioni, 1975)
The Passenger (1975) En klassiker med Jack Nicholson i hovedrollen

"The Passenger" er en dramafilm fra 1975 regissert av Michelangelo Antonioni. Filmen handler om en desillusjonert journalist, David Locke (spilt av Jack Nicholson), som tar på seg identiteten til en død forretningsmann mens han jobber med en dokumentar i Tsjad, uvitende om at han utgir seg for å være en våpenhandler med forbindelser til opprørerne i den pågående borgerkrigen 1. Underveis blir han ledsaget av en navnløs ung kvinne (spilt av Maria Schneider).

"The Passenger" var den siste filmen i Antonionis tre-filmsavtale med produsent Carlo Ponti og Metro-Goldwyn-Mayer, etter "Blowup" (1966) og "Zabriskie Point" (1970) 1. Filmen ble nominert til Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes.

"Siste tango i Paris"
(Frankrike / Italia, Bernardo Bertolucci, 1972)
Siste tango i Paris (1972) Bertoluccis erotiske og psykologiske drama fra 1972

"Siste tango i Paris" er en av tidenes mest omdiskuterte filmer. Kunst eller pornografi - det var spørsmålet. To fremmede, Paul (Marlon Brando) og Jeanne (Maria Schneider), møtes i en tom leilighet og har umiddelbart sex. De forteller aldri hva de heter. De snakker aldri om livet utenfor rommet. De kommuniserer kun gjennom sin seksuelle adferd.

"Siste tango i Paris" utfordret nye filmatiske grenser fordi dens elskere kommuniserte gjennom sex, i stedet for å ha sex for å opphisse og tilfredsstille publikum. Pornografi-stempelet noen ønsket å feste til filmen, kom mye fordi sex-scenene mellom Brando og Schneider var råere og mer direkte enn noensinne tidligere. Men filmen handler ikke om sex i seg selv, heller om en mann på randen av sammenbrudd. Han forbanner Gud, sitt borgerlige liv, den utenforliggende verden og sitt eget navn for å unnslippe tyngdekraften og gli inn i en "sexistensiell" verden.

"Sorry We Missed You"
(Storbritannia, Ken Loach, 2019)
Sorry We Missed You (2019) Hjerteskjærende om brutaliteten i det moderne arbeidslivet

Den britiske sosialrealismens gudfar smeller til med nok et drama som får magen til å knyte seg: med "Sorry We Missed You" fremprovoserer Ken Loach et sinne, en medfølelse og en sorg han er pesialist på. De ukjente, og meget gode, skuespillerne underbygger den "lokale" følelsen, og drar oss med inn i den utmattende, mørke hverdagen til en familie som lever fra hånd til munn. Dette setter spor i bekymringsrynkene, med mange dype sukk underveis.

Familiemannen Ricky har mistet jobben, og får ikke huslån etter det økonomiske krakket i 2008. Kona er hjemmepleier, og må bevilge mer tid til å stelle med eldre og syke enn sine egne barn. Begge er hardtarbeidende og dedikerte, med et brennende ønske om å eie sitt eget hus og noe "så enkelt" som økonomisk stabilitet. Ricky ramler over en jobb som kan bety raske penger, nemlig å levere pakker på dør for et stort firma.
Omtale: Pernille Risbråthe Middelthon, Filmmagasinet

"The Quiet Girl"
(Irland, Colm Bairéad, 2022)
The Quiet Girl (2022) Irsk filmperle

Det finnes så mange filmer og bøker om barn som havner i fosterhjem og ikke får det bra. "The Quiet Girl" viser en annen virkelighet.

Filmen er basert på Claire Keegans roman "Tre lys", som ble oversatt til norsk i 2022 og bare er 79 sider lang. Likevel rommer den et kraftfullt drama, der mye av det viktigste sies mellom linjene. Den tynne boken er stor fortellerkunst.

"The Quiet Girl" er historisk. Som første irsk-språklige film ble den Oscar-nominert i kategorien "beste internasjonale film". Den er også første film på irsk som har fått bred kinodistribusjon i England.
Omtale: Ingrid Åbersjord, Aftenposten

"R.M.N."
(Romania, Christian Mungiu, 2022)
R.M.N. (2022) Ubehagelig aktuell og poengtert

Etter en voldsom krangel sier den rumenske gjestearbeideren Matthias opp jobben på et tysk slakteri. I mangel av alternativer vender den stille og sterke mannen tilbake til sin hjemby i Transilvania. Mottakelsen ved hjemkomst er ikke akkurat overstrømmende. Matthias biter tennene sammen og prøver å få kontakt med ekskona Ana og hans tidligere elskerinne Csilla. Han tar seg også av sin syke far og prøver å være et godt forbilde for sin stilltiende sønn. Samtidig fører ankomsten av et par migrantarbeidere fra Sri Lanka til at rasistiske tendenser bobler opp til overflaten i det lille samfunnet.

Tittelen "R.M.N." kan tolkes som en forkortelse for Romania, men er det rumenske uttrykket for kjernemagnetisk resonans, et fysisk fenomen som i medisinen brukes til magnetresonansundersøkelser (MR). Kanskje er begge deler korrekte? Regissør Cristian Mungius foruroligende film fremstår nemlig som en avslørende undersøkelse av vanlige hoders rasisme og fremmedfrykt i et land som opplever de samme globaliseringsutfordringene som resten av Europa (og verden ellers).
Utdrag av omtale for NRK P3